Jeg har flere mottoer når det gjelder petanque. Ett av dem er dette: Ei uke uten petanque er ei bortkasta uke.jeg mener det. Jeg er så hekta på dette spillet at jeg nærmest får abstinens hvis jeg ikke får brukt kulene ei uke.
  Så det kan bli ei hard jul, dette her. Mange selskaper og arrangementer gjør at det kommer til å bli lite petanquespill. Heldigvis har vi medlemsturnering 28. desember. Det vil hjelpe på noe.
  I tillegg har jeg en plan klar. Blir det for ille, har jeg tenkt å foreslå en selskapslek der jeg er. Jeg regner med at den vil bli godt mottatt. Jeg foreslår at vi skal spille appelsin-petanque. Genialt, - ikke sant?
  Hver deltaker får utdelt to appelsiner. De yngst får to mandariner. Som gris brukes ei nøtt, og så er det bare å sette i gang. Banen kan være stua, kjøkkenet, badet eller hele husetfor den saks skyld.
   Du får hermed ideen gratis. Lykke til og GOD JUL!

Med julehilsen
Jan Åge
Holmestrand, 19.12.2008

(21.10.08)
JOHNNY THE MAN, NR. 7 I NORGE

Han begynte å spille petanque i 2005. Før det var han en meget god dartspiller. Han er 46 år gammel og jobber på Fibo. Født og oppvokst i Holmestrand, men bor nå i Hof sammen med samboeren. Jeg snakker om Johnny Skjørberg. Og det gjør jeg fordi jeg mener han er den i klubben som har gjort størst framgang de siste to årene. Og den store framgangen har han fått fordi han har trent mer enn de fleste siden han begynte å kaste kuler.
   I år vant han Holmestrandscupen, vår rankingkonkurranse på tirsdagskveldene, for første gang.  I klubbmesterskapet ble han nr. 3 i singel og vant dobbel sammen med Bjørn Arne.
   Men Johnnys aller største prestasjon dette året er nok 7. plassen i Norges-rankingen. Han er med andre ord ranket som den 7. beste spilleren i landet i 2008. Det står det respekt av. Nå er det bare en landslagsplass som mangler. Kjenner vi Johnny rett er det nok ikke lenge til han også får sin første kamp med det norske flagget på brystet.
   Vi har flere andre gode spillere i klubben også, men jeg hadde lyst til å trekke fram Johnny denne gangen, først og fremst fordi han viser en enorm treningsvilje.
   Han har bevist at mye trening gir gode resultater. Så til de av dere som ønsker å oppnå bedre resultater er det kun en ting som gjelder: Tren mer!

         Gjør som Johnny. Johnny the Man!

Med beundrende hilsen
Jan Åge
Holmestrand, 21.10.2008

(24.08.08)
DØNN TIL STEDE HVERT SEKUND!

Stedet er Nedre Gausen Kompetansesenter eller døveskolen som mange fortsatt sier. Det er i begynnelsen av august det Herrens år 2008. Dette er den første dagen i årets Norgesmesterskap i petanque. Det skal spilles om mesterstittelen og medaljer i singel. 56 spillere deltar. Jeg er en av dem.
   I første kamp slår jeg ei dame fra Son. Så taper jeg fortjent for en rutinert kar fra Fredrikstad. Men så begynner moroa!
   Min neste motstander er en debutant fra Hamar. Han har jeg taket på, - i alle fall en god stund. Jeg leder 7-0. Dette blir lett match. Tror jeg. Jeg begynner å se meg om, kikker på kamper på andre baner. Motstanderen får et par poeng. Ingen fare her, - jeg leder stort fortsatt. Jeg fortsetter å kikke på andre spillere. Dette her går jo så lett…..Au da. Der tok han sannelig tre poeng, og huffameg enda tre poeng. Plutselig var mannen fra Hamar forbi meg. Og plutselig vant han!
   Jeg har to kamper igjen og har bestemt meg for to ting: å være konsentrert hele tida, samt å spille offensivt. Mine to neste motstandere har nemlig vært Norgesmestere flere ganger og spilt på landslaget.
   Jeg satser altså alt. Skyter og legger. Legger og skyter. Og det utrolig skjer. Jeg slår den tidligere Norgesmesteren klart.
   Så er det neste Norgesmester jeg skal kjempe mot. Det blir en svært jevn kamp. Jeg er fokusert og dønn til stede i karpen hele tida. Seks ganger på rad legger jeg kula mi helt inntil grisen. Motstanderen blir frustrert og bommer på skuddene. Til slutt vinner jeg 13-12. En liten sensasjon!! I alle fall for meg.
   Dermed har jeg vunnet tre og tapt to kamper og kan bare si takk for meg.
   Men hadde jeg slått debutanten fra Hamar, hadde jeg gått videre og blitt blant de 16 beste! Sånn er livet…
   Lærte jag noe denne dagen? Jo da, jeg fikk en påminnelse om at skal jeg gjøre det bra i petanque, må jeg være topp konsentrert hele tida. Må være dønn til stede hvert sekund av kampen.

Med fokusert hilsen
Jan Åge
Holmestrand, 22.08.2008

(30.07.08)
HISTORISK NM MED MEDALJER TIL HPK

Sesongens store høydepunkt nærmer seg: Norgesmesterskapet i petanque. For tredje gang er det vår klubb som arrangerer det. Det gjør vi etter henstilling fra Forbundet som er meget godt fornøyd med de to tidligere NM her i Vestfolds petanqueby.
   Og noen kroner tjener vi på det også. Inntektene kommer fra kiosksalget. Startkontingenten tar Forbundet.
   Årets NM blir historisk. For første gang kjempes det om medaljer som medlemmer av Norges Idrettsforbund. For første gang åpnes mesterskapet med ”Ja, vi elsker”, som ved alle andre NM innen Norges Idrettsforbund. Og neste år blir det kanskje satt opp Kongepokal!
   Klubben vår er snaue åtte år gammel, men har likevel stått som arrangør av NM hele tre ganger. Det er nok rekord i senere tid.
   I år setter vi en annen rekord også. Hele 20 av våre medlemmer skal delta i mesterskapet. Så vidt jeg husker hadde vi med 16 i fjor. Bare Oslo petanqueklubb har flere deltakere enn oss.
   For første gang stiller vi også med et damelag.
   Vi har fire deltakere i skyting, hele tolv i singel, to veteranlag, seks i dobbel, fem i trippel og altså ett damelag.
   Skal vi håpe og tro på at vi greier å ta hjem et Norgesmesterskap i år? Ja, jeg har tro på det.
   Mitt råtips er ett NM til HPK, og i tillegg ytterligere to plasseringer blant de tre beste. Går tipset inn, blir det stooor bløtkake på medlemmene før en tirsdagsturnering.

   Tvi, tvi og lykke til til alle våre deltakere.
   Med optimistisk hilsen
   Jan Åge
   Holmestrand, 30.07.2008

(22.06.08)
FIRE GANGER CARREAU !

PANG! Stål mot stål. Carreau! Det uttales karrå og er det mest optimale skuddet eller treffet, om du vil, som en petanquespiller kan oppnå. En carreau er når du skyter og din kule treffer motstenderens kule på oversiden uten at den har vært i bakken først. Og kula di blir liggende akkurat der motstanderens kule lå. Et raspeskudd kan aldri bli noen carreau. Nei, det må være SMOKK! Stål mot stål!
   Carreau er det vanskeligste skuddet du kan lære, men hvis du mestrer det, har du en lys karriere foran deg innen petanque. De som skyter carreau gang på gang, vinner som regel kampen.
   I teorien er skuddet ganske lett. Det er bare å treffe motstenderens kule direkte med din egen kule og sørge for at din kule blir liggende der motstanderens lå. Enkelt og greit.
   Mange spillere er gode til dette hjemme eller på trening, men i konkurranser kan de misse stygt. Jo da, du kjenner sikkert til det vi kaller nerver. Derfor er det om å gjøre å trene, trene, trene og trene helt til skuddet sitter automatisk. Men så spørs det da om du gidder å legge så mye i det.
   Personlig er jeg ingen skytter, men noen ganger må man jo fyre av. Og i hele mitt petanqueliv har jeg greid carreau kun fire ganger. Du verden så moro det var!
  BÆNG! Stål mot stål! Carreau! Karrå! Håper at du får gleden av å oppleve et skikkelig treff denne sommeren.
 

Med raspeskuddhilsen
Jan Åge
Holmestrand, 22.06.2008

(12.05.08)
FLERE LANDSLAGSSPILLERE FRA KLUBBEN VÅR

I pinsehelgen beviste spillere fra klubben vår at de kan slå hvem som helst her i landet! Under landslagsuttakingen i Oslo, gjorde et av våre trippel-lag det så bra at det skal representere Norge i Nordisk mesterskap og Nordsjø-stevnet. De fire er Tom Nilsen Soto, Ståle Baksetersveen, Roger Johansen og Francois Soto. Dette var moro og fantastisk godt gjort av de fire.
    Men vi har hatt landslagsspillere tidligere også. Roger har flest og både Francois og Vegar Næss har spilt på A-landslaget. I tillegg har Kim Roger Johansen deltatt på juniorlandslaget, mens Hans-Erik Røneid-Hansen og undertegnede har spilt på veteranlandslaget. Og nå får vi altså to landslagsspillere til, nemlig Tom og Ståle.
   Årets utesesong har begynt godt med mange gode plasseringer i de nasjonale turneringene. Det at vi kan trene inne om vinteren bidrar utvilsomt til at vi blir bedre. Skal vi våge å tro på at vi også får noen Norgesmestere i år?

         Med spent hilsen
         Jan Åge
         Holmestrand, 12.05.2008

(03.04.08)
ALLTID FORAN

Dagbladet har i mange år hatt mottoet ”Alltid foran”. Spesielt morsomt var det med dette for mange år siden da journalisten Arne Hestenes hadde lagd reportasje fra en nudistbadestrand. På førstesida sto det da et bilde av han der han holdt avisa foran sine edlere deler, - alltid foran!
    Men visste du at ALLTID FORAN også med stor fordel kan være ditt motto som petanquespiller? Jo da, hør bare her:
Jeg leste nylig følgende uttalelse fra en fransk storspiller: - Legg alltid den første kula foran grisen. Ei førstekule som ligger en meter foran grisen er bedre enn ei som ligger en halv meter bak grisen.
   Ja, vi vet alle at ei kule foran grisen kan irritere motspillerne, gjøre dem usikre og forsiktige i sine kast. Ofte kan den også bli puffet nærmere grisen både av motstandere og medspillere.
  Så hvorfor i all verden er vi så slappe med å gjøre som den franske storspilleren sier? Mitt tips og gode råd til deg nå som utesesongen er like om hjørnet må derfor bli: Legg alltid den første kula foran grisen! Det vil ganske sikkert hjelpe deg til å kapre flere poeng. Lykke til med årets sesong!

         Med forventningsfull hilsen
         Jan Åge
         Holmestrand, 02.04.2008

(24.02.08)
NEDERLENDER PÅ TENERIFE

- Do you speak English?
Jeg gikk bort til en mann som sto og kastet kuler for seg selv på ei strand på Tenerife. Men han snakket litt tysk og det gjør jeg også, så jeg fikk spurt om vi skulle spille. Jo da, det ville han gjerne, så jeg spurtet opp på hotellrommet og hentet kulene mine.

Det ble flere kamper og mange tap på meg den dagen der på stranda. Mannen jeg spilte mot kunne nemlig fortelle at han hadde blitt nr. 3 i det nederlandske mesterskapet. Så da hadde stakkars lille meg fra lille Holmestrand lite å stille opp med.

Dagen etter gikk jeg bort til en annen mann som hadde med seg kuler, og stilte det samme spørsmålet: - Do you speak English? Det gjorde han, men det ble unødvendig å snakke engelsk. Han var nemlig svensk og var aktiv spiller i en klubb. Vi spilte flere kamper og jeg vant de fleste! Herlig å slå en svenske!

Med internasjonal hilsen
Jan Åge
Holmestrand, 24.02.2008

(07.02.08)
DOPINGKONTROLL

Gratulerer, som medlem av HPK er du nå også medlem av Norges Idrettsforbund

der petanque ble medlem fra 1. januar i år. Vi er tilsluttet det nye særforbundet som har fått navnet Norges Fleridrettsforbund. Det omfatter petanque, teppecurling, boccia og Friskis&Svettis, hva nå enn det måtte være.

Vi er nå medlem av den store idrettsfamilien. Vi kan også være stolte av at vi var den første petanqueklubben i Norge som ble medlem av en idrettskrets, nemlig Vestfold Idrettskrets.

Nå må vi altså følge lovene til Norges Idrettsforbund som blant annet medfører kjønnskvotering ved alle valg, men også mye mer, som vi sikkert kommer tilbake til etter hvert. Vi blir representert i Holmestrand Idrettsråd og vi kan søke om både kommunale og statlige midler. Men de helt store forandringene blir det nok ikke for deg.

Jo, forresten, det er en sak du må være klar over: dopingkontroll. Dopingjegere kan faktisk dukke opp både på trening og stevner hos oss. Jeg tror nok ikke vi vil se dem så ofte, men muligheten er der. Ei sykkeldame ble for noen år siden mistenkt for doping fordi hun hadde drukket åtte kaffekopper. Så vær forsiktig! Og så bør du jo selvsagt sette deg grundig inn i hvilke stoffer du ikke har lov til å innta. Det ville jo være veldig pinlig om en petanquespiller fra HPK ble tatt i doping!

Lykke til videre med ditt petanquespill. Håper du får mange coole år med kulene dine.

Med idrettslig hilsen
Jan Åge
Holmestrand, 07.02.2008

(08.12.07)
JULEØNSKE

Jeg ønsker at de som ikke har gris, målbånd og godkjente kuler ønsker seg det til jul. Og så håper jeg at de får sine ønsker oppfylt. Det blir mye triveligere på banen når alle har utstyret i orden!

En hyggelig høytid og en riktig god jul ønskes dere alle.

Med forventningsfull hilsen
Jan Åge
Holmestrand, 08.12.2007

(08.11.2007)
STINN BRAKKE

Det ser ut til at interessen for petanque i Holmestrand bare øker og øker. Her jeg sitter har jeg ikke den helt nøyaktige oversikten, men antar at vi nå er rundt nitti medlemmer. Flere nye meldte seg inn i sommer og i starten av innesesongen har vi også fått et par nye. Hvor skal dette ende?
   Etter tre spillekvelder i Peter Pan-hallen er tendensen klar: I vinter blir det mye folk der. Hittil har det vært stinn brakke med rundt 30 spillere hver kveld. Fint at vi nå har fått fem baner å spille på. Hvis du vet om noen som har lyst til å prøve seg med kulene, må jeg foreslå at du ber dem vente til utesesongen. Det ser ut til at vi ikke har plass til flere i hallen nå.
   Om få dager er det generalforsamling. Dette er klubbens høyeste myndighet og mange viktige saker kan vedtas der. Derfor håper jeg at riktig mange medlemmer finner veien til Ødegårdsbua 23. november. Fint om det blir stinn brakke også der! Julebordet samme kveld pleier også å være populært. Stinn brakke igjen?

Med forventingsfull hilsen
Jan Åge
Leder
Holmestrand, 08.11.2007

(06.10.2007)
TAKK FOR EN FIN UTESESONG!

Så er enda en vellykket utesesong over. Tirsdagskveldene på døveskolen har vært godt besøkt med rundt 30 spillere på banen nesten hver gang. Men rekorden på 52 frammøtte for et par år tilbake skal det bli vanskelig å slå. Hele 54 spillere har fått rankingpoeng og rundt seksti har vært med denne sesongen. Roger stakk til slutt av med seieren i Holmestrandscupen 2007 etter jevn kamp med Bjørn Arne. Gratulerer!
    Mange nye medlemmer har vi også fått og de har ikke bare kommet fra Holmestrand, men også fra Vear, Melsomvik, Barkåker, Drammen og Sande. Holmestrand er uten tvil ”Vestfolds petanquehovedstad”!
    Flere medlemmer har løst lisens og deltatt i nasjonale stevner. I Norgesmesterskapet stilte vi med flere spillere enn noen gang. 16 HPKere deltok der, men denne gangen nådde ingen opp til medaljeplass.
    Våre to nasjonale turneringer, Festivalturneringen og Gausengrisen, ble greit avviklet og med god deltakelse. Klubbmesterskapene kunne nok ha samlet større deltakelse, og jeg håper flere blir med neste år. Grillpartyet hos Mona og Ståle var veldig hyggelig og det samme var demonstrasjonen av petanque som vi hadde i Åsgårdstrand. Sosialt og fint har tilbudet vårt for slagrammede og dagspill på Kjærsenteret også vært.
    Alt i alt synes jeg vi har hatt en fin utesesong på alle måter. Takk til alle gode medhjelpere og velkommen tilbake neste sommer til dere som bare ønsker å spille ute.

Til dere andre vil jeg si: Vel møtt til inne sesongen i Peter Pan-hallen.

Med fornøyd hilsen
Jan Åge
Holmestrand, 06.10.2007

(16.08.2007)
FLAKS OG UFLAKS – SLUTT MED SUTRINGA!

Det er heldigvis ikke ofte jeg støter på petanquespillere med dårlig sportsånd. Men det hender, og da blir jeg skikkelig oppgitt og litt irritert. Jeg tenker på den typen som til stadighet skylder på at han har uflaks og at han stadig får ”stang ut”. Ja, du kjenner sikkert typen. Og enda verre er han som påstår at motstanderen hadde flaks når han vant kampen. Fysj og fysj. Enkelte leter også etter unnskyldninger og bortforklaringer for et tap. Nei, den type spillere vil jeg helst ikke møte.
    Jeg våger nemlig å påstå at det er minimalt med flaks og uflaks i løpet av en kamp. Litt kan det kanskje være, men som regel fordeler dette seg ganske likt på spillerne. Og hva er egentlig flaks og uflaks? Er det flaks når motstanderen skyter og treffer riktig kule? Og er det uflaks når du skyter og bommer?
    Nei, og atter nei. Det hele dreier seg om dyktighet og det motsatte. En dyktig spiller får som regel til det han prøver på. En mindre dyktig spiller får kanskje ikke til det han ønsker. Grovt sett er det så enkelt. Og skulle det hende at en spiller har flaks, så er det som regel den dyktigste spilleren som har den flaksen.
    Derfor, kjære venner, er du av den typen som mener motstanderen har flaks og du har uflaks, så vær så snill å slutte med slike påstander. Det er dårlig sportsånd og respektløst overfor andre spillere.
    I stedet kan du jo trene mer og bli en enda bedre spiller, slik at du kanskje slipper å unnskylde deg med bortforklaringer om flaks og uflaks. Slutt med sutringa! Lykke til videre i ditt petanqueliv!

Med sportslig hilsen
Jan Åge

Holmestrand, 16.08.2007

(28.07.2007)
TOPP OG BREDDE HÅND I HÅND

Jeg har sagt det før, men gjentar det gjerne: Jeg er stolt av å være leder i Holmestrand Petanqueklubb. Vi har en fantastisk bredde, for i skrivende øyeblikk har vi hele 83 medlemmer og er uten tvil Norges største petanqueklubb. Folk i hele fylket, og andre steder i landet også, legger merke til den store aktiviteten vi har. Derfor har vi da også medlemmer fra mange andre steder enn Holmestrand. Stor bredde og en sosial profil er viktig. Derfor har vi  helt siden starten jobbet mye med dette.
   Fra bredden gror det aktive spillere som spiller og trener mer enn på våre tirsdagskvelder og som gjerne vil delta i nasjonale turneringer.
   Så mange aktive spillere har det nå grodd fram at vi i årets Norgesmesterskap stiller med hele 16 deltakere, hvorav en dame. Disse spillerne utgjør hele 41 starter. Jeg vet det ikke sikkert, men tror ganske bestemt at vi blir klubben med de fleste deltakerne i dette NM. Mulighetene for medaljer og gode plasseringer er også så absolutt til stede.
   De aktive i klubben, de med lisens, blir nok stadig flere i tida framover. I år har vi fått tre nye. Som leder i klubben har jeg derfor lyst til å gjøre litt mer for de beste blant oss. Hva det blir, skal jeg komme tilbake til. Men selvsagt uten at dette skal gå ut over bredden og det sosiale. Det viser seg nemlig innen idretten ellers at de beste inspirerer, og har mye å lære, de andre. Dermed er både topp og bredde til glede for hverandre. Slik er det også i vår klubb.
    PS. Har du forresten lært deg å skru kula skikkelig nå?

Med optimistisk hilsen
Jan Åge

Holmestrand, 28.07.2007

(28.06.07)
JAN – DET STORE PETANQUENAVNET

Holmestrand, 28.06.2007

(05.06.05)
KLUBBKOMPISENE DINE – STELL PENT MED DEM!

Du treffer dem hver gang du spiller kuler på døveskolen eller i Peter Pan-hallen. Kanskje treffer du en eller flere av dem i Holmestrands gater eller andre steder i landet. Kanskje du treffer du en av dem i utlandet også. Jeg tenker på klubbkameratene dine, - et av de mange medlemmene i Holmestrand Petanqueklubb.
   Jeg traff for eksempel en på Lanzarote nylig. Det er en blid og hyggelig kar ved navn Harald Rønning. Han bodde på et hotell like ved, og det ble noen kamper på oss der. Harald hadde jeg nok aldri blitt kjent med hvis det ikke hadde vørt for petanquen.
    Og mange av de andre kulespillerne i klubben hadde jeg nok heller aldri snakket særlig mye med hvis det ikke hadde vært for dette kulespillet som vi er så glade i.
   Jeg har fått mange nye bekjentskaper og venner takket være den lille grisen og de tunge stålkulene. Det er jeg veldig glad for. Jeg setter stor pris på klubbkompisene mine. Vår felles interesse sveiser oss sammen og gir oss et fint samhold.
   Men det er ikke alltid vi har tid til å prate så mye sammen på turneringskveldene. Jeg er nysgjerrig av natur og skulle gjerne ha visst mer om hvert enkelt medlem. Kanskje du også har det på samme måten?
   Siden jeg nesten har like mye dilla på å skrive som å spille petanque, har jeg derfor startet opp med en ny spalte på nettsida vår. Den heter ”Klubbkameraten din”, og du har kanskje sett den. Der er det anledning til å bli bedre kjent med hvert enkelt medlem. Og målet mitt er å omtale samtlige medlemmer etter hvert. Det er et prosjekt som vil ta ganske lang tid, men som jeg gleder meg til.

Holmestrand, 04.06.2007

(08.05.07)
FARLIGE KULER

Ei petanquekule veier sånn rundt 700 gram. Tre kuler veier over to kilo. Skal du reise med fly, er det lett å få overvekt hvis du har med deg kulene dine. De må nemlig legges i kofferten. Det er ikke lov å ha dem med seg på flyet. Kulene regnes nemlig som et ”våpen” når du skal opp i lufta. Å, ja, de er kanskje et ”våpen”. En flykaprer kunne fint ha satt både piloten og flyvertinnene ut av drift ved å kyle kulene i hodet på dem! Men, nei, petanquespillere er ikke flykaprere. Men kulene kan være farlige!
    Likevel er det heldigvis sjelden med skader på grunn av kulene. I løpet av de fem årene jeg har spilt, har jeg sett ytterst få uhell, og heldigvis ingen alvorlige skader:
    Under fjorårets NM gikk en damespiller bakover og plantet begge beina oppå to kuler. Hun gikk på ryggen med et brak, men var på beina igjen ganske raskt og spilte videre. Resultat: Blå rumpe et par dager senere! (NB! Jeg så ikke blåmerkene!).
    På trening i klubben vår var en spiller klar til å kaste. Bak han bøyde en annen spiller seg ned for å ta opp ei kule. Kasteren svingte armen tilbake og traff han som bøyde seg ned midt i panna med et smell. Resultat: Kul i panna!
    Jeg har sett et par spillere miste kula på tærne. Resultat: Litt småhalting på banen etterpå! En spiller applauderte medspilleren ved å slå kulene sine sammen. Bare så synd at han fikk en av sine egne fingre mellom kulene. Resultat: Blå negl!
    Og så har jeg sett en nestenulykke der en spiller skulle løfte kula veldig høyt. Den glapp og han fikk den nesten i hodet. Resultat: Forskrekkelse og ikke mer løfting i den kampen på han, nei!
   Og dett var dett, - flere skader eller farlige situasjoner har jeg ikke sett!
    Konklusjonen må være: Kulene regnes som farligst ombord i et fly. På bakken er de ganske så harmløse.

  Med kul(e) hilsener

  Jan Åge
  Holmestrand, 08.05.2007

(16.04.07)
KULENE RULLER PÅ DØVESKOLEN

Nå ruller kulene på Døveskolen igjen! Sesongen har startet og vi har fem måneder med herlig utespill foran oss. I sol og regn, i vind og stille skal vi bedrive dette spillet som vi liker så godt. Herlig! Mange fine uker i sosialt samvær med gode venner og konkurrenter ligger foran oss, folkens.
    Nedre Gausen kompetansesenter, eller Døveskolen som mange av oss kaller den fortsatt, blir nå samlingspunktet vårt som i tidligere år. Der skal vi nå trekke partnere, kaste kuler, drikke kaffe og ha det riktig hyggelig sammen. Og siden konkurranseinstinktet er innebygd i oss, vil de fleste gjerne også vinne, men selvsagt ikke for enhver pris. Dette er en lek vi alle har glede av. Den som blir sur for et tap er det virkelig synd på! Og den som blir sur hvis makkeren spiller dårlig, bør gi seg selv en smekk over fingrene! (Bare en liten påminnelse).
    Men nå fikk jeg visst en tendens til å bli litt for alvorlig. Det jeg egentlig vil si er dette: Våren er her, sommeren kommer og kulene har begynt å trille ute. Dette har vi ventet på lenge, så nyt tida som kommer. Kos deg og ha det hyggelig sammen med dine venner i HPK.   

 Og du: Husk å skru kulene en gang i mellom. Det kan gi poeng!

Lykke til!
Med våryr hilsen

Jan Åge

Holmestrand, 16.04.2007

(29.03.07)
HURRA – VI VANT!

Holmestrand, 28.03.2007

25.02.07
FRANKIE BOY

            Jan Åge

03.02.2007
LØS SPILLERLISENS NÅ!

Holmestrand, 03.02.2007

31.12.06
GODT NYTT PETANQUEÅR!

 Jan Åge
Holmestrand, 31.12.2006

14.12.2006
EN MYKERE GRIS – GOD JUL!

Vanligvis er den grisen vi petanquespillere holder i handa gul, rød eller grønn. Dessuten er den hard. Men i dagene framover er de fleste av oss opptatt av andre griser. Den er myk, saftig og gjerne sprø på toppen når den legges på fatet julaften. Julegrisen er i anmarsj, folkens. Nøff, nøff!
        Kuler er også vi petanquespillere opptatt av. De er nesten ett kilo tunge og gjerne av stål. Snart tar vi fram andre kuler, skjøre sådanne og lagd av glass eller plastikk. Juletreet bæres snart inn!
        Så legger vi da tregrisene og stålkulene på hylla i noen få dager og ofrer oss helt for mat, drikke, familiehygge og rolige dager. Også petanquespillere trenger å hvile armene en gang i mellom.
        Derfor, kjære medlemmer og andre lesere av denne spalten, ønsker jeg deg og dine en riktig HYGGELIG JUL. Når vi treffes i hallen neste gang, får du ganske sikkert mer tyngde i kastene dine. Hvis du ikke har trimmet bort juleribba, da!

Jan Åge

18.11.06
BJØRN, VÅRT FØRSTE ÆRESMEDLEM

Klubben vår er litt over seks år gammel. I alle disse årene har Bjørn Johansen hatt ansvaret for merking av banene våre, og han har sittet i styret like lenge. Veldig mange andre oppgaver har han også tatt på seg, uten at jeg skal ramse det opp her.
        I klubben har vi mange medlemmer som gjør en innsats for fellesskapet, men ingen har gjort så mye, vært så ivrig og møtt opp så ofte på forskjellige arrangementer som Bjørn. Til og med da han hadde så vondt i ryggen at han omtren ikke kunne gå, møtte han opp på våre arrangementer. Da ble han kjørt inn på banen i bil!
       For alt han har gjort for oss andre medlemmene i klubben, er han nå utnevnt som HPKs første æresmedlem. (Jeg har gledet meg i mange måneder til å få kunne gjøre det).
         Det er lenge siden Bjørn har spilt petanque nå. Først slo ryggen seg vrang og nå er det den høyre skuldra som ikke fungerer, men han møter likevel jevnt og trutt opp på spillekveldene og det synes vi alle er veldig hyggelig. Fortsett med det, Bjørn.
        Jeg er veldig glad for at jeg har blitt kjent med Bjørn. Han er en trivelig og sosial kar som gjør mye for HPK. En mann som vi andre medlemmene har mye å lære av. Bjørn er så tøff at jeg er sikker på at vi snart ser han i kamp på petanquebanen igjen.

Med takknemlig hilsen
Jan Åge
Holmestrand, 18.11.2006

20.10.06
HEIA FRANCOIS, JESPER OG KJELL

Etter all sannsynlighet er vi den petanqueklubben i Norge som har størst bredde. I årets utesesong var hele 56 spillere innom våre tirsdagsturneringer. Fire av dem var riktignok gjester fra Bolærne PK, men vår klubb mønstret altså over femti spillere. Jeg synes det er ganske fantastisk. Blant disse er det spillere på alle nivåer, og turneringsformen vår gjør sitt til at alle synes å ha det like moro. Sosialt har vi det jo også. På banen treffer vi folk som vi antakelig ikke ville ha snakket med ellers.
   Her er det tap og vinn med samme sinn. Sjelden ser vi sure mennesker på petanquebanen. Men noen må jo være bedre enn andre, og i år som i fjor ble det Francois som stakk av med seieren i Holmestrandscupen. Vi avviklet 23 spillekvelder, og Francois var i finalen hele ti ganger. Han vant åtte av dem. Vår hyggelige franskmann begynte visstnok å spille kuler som tiåring, så vi andre har mye å ta igjen. Heia Francois!
   En som begynte å spille denne sommeren er vår eneste aktive junior for tiden, nemlig Jesper. Han har hatt en fin framgang og vært i finalen tre ganger. Det er litt av en prestasjon og jeg håper han fortsetter å spille kuler til tross for at håndballen tar mye av hans tid. Mitt ønske er at han neste år får et par makkere slik at vi kan stille lag for juniorer i Norgesmesterskapet. Heia Jesper!
    Så til vårt ukjente medlem, som er bosatt i Skien, nemlig Kjell (Johnsen). Han og jeg er barndomskamerater fra Oslo, og i sommer meldte han seg inn i HPK. Tre ganger har han spilt petanque hittil, - en gang på Kjærsenteret og to formiddager i hallen. Fem av våre medlemmer har sett han på banen. Men for de fleste av dere er han ukjent. Kanskje dukker han opp på en tirsdagskveld snart. Heia Kjell!

         Jeg setter stor pris på dere andre medlemmene også. Sammen er vi en fin gjeng. Sammen er vi Norges største petanqueklubb!

         Med kameratslig hilsen
         Jan Åge

05.10.06
KULER I ESELMØKK

Kalimera! God dag! Finnes det en petanquebane i nærheten? Jeg spør hotellverten vår i den lille greske byen Stoupa. Nei, det er for mye stein her, og jeg har ikke sett noen som spiller kuler her, svarer han.
 Tre uker uten petanque er utenkelig for Arild og meg, så vi tar med oss de medbrakte kulene og går på leting. Til slutt finner vi en liten plass med litt grus, mye stein, gress, søppel, tistler, maur og tørket møkk. Her har esler beitet. Og petanque blir det. Banen er ti ganger verre enn den i Frognerparken sist vi var der. Kulene ruller bakke opp og bakke ned, over maur, stein, søppel og eselmøkk. Av og til svever en gresshoppe lystig over grisen vår.
 Tilskuere har vi også mange av. Mange hundre grekere, nordmenn, tyskere og engelskmenn stopper opp og ser forundret på to menn som kaster kuler i en eselinnhegning. Noen rister på hodet og andre klapper. Alle har de fått litt ekstra underholdning i ferien sin.
 Det blir mange kamper på de tre ukene, og vi har konkurrert i en helt ny øvelse, nemlig terrengpetanque! Arild ble uoffisiell gresk mester i denne nye øvelsen. Og jeg bøyer meg i støvet for hans eminente teknikk på verdens vanskeligste bane.

Holmestrand, 4/10-06

14.08.06
ALT KAN SKJE I PETANQUE!

 Med stolt hilsen
Jan Åge
Holmestrand. 14.08.06

08.07.06
TA KULENE MED I FERIEN !

Holmestrand, 05.07.06

11.06.06
Rekruttering:
Ta med barn og barnebarn!

Holmestrand, 11.06.06
Med optimistisk hilsen
Jan Åge

18.05.06
HVOR KOMMER VI FRA?

Jan Åge

01.05.06
GIKK 1,6 KM UNDER TURNERING

Holmestrand, 01.05.06
Med støl hilsen
Jan Åge

16.04.06
FANNY ER FRANSK – TROLL ER NORSK

I min forrige Lederens skru (se nedenfor) skrev jeg om opprinnelsen til Fanny, og det etter opplysninger jeg hadde fått fra Svenska Bouleforbundet, men den kula må jeg visst skru på nytt for å komme nær målet:
 Vårt medlem Francois Soto, som er født og oppvokst i Frankkrike, har sendt meg en mail der han skriver: - Jeg er dypt uenig med svenskene angående opprinnelsen av navnet ”Fanny”. Fanny er nemlig et av de eldste provençalske jentenavn!!!
 Og han fortsetter: - Engelsk du lissom…..Dette må du ikke engang nevne i Marseille, da er du ferdig….Å spørre svenskene om Fanny er som å spørre en afrikaner om troll!
Bra, Francois! Jeg stoler mer på deg enn på svenskene. Så, folkens, nå slår vi fast en gang for alle at Fanny er fransk. Vive la France!
 

Holmestrand, 16.04.06
Med skrudd hilsen
Jan Åge

27.03.06
FANNY TIL HOLMESTRAND

Skrur du kulene dine altfor gærent alt for mange ganger i en kamp kan du risikere å tape 0-13. Da får du en Fanny! Mange store internasjonale spillere har fått Fanny, så ikke fortvil hvis du taper så mye. Du er i godt selskap! Den som sier at han aldri har gått på en Fanny, er sannsynligvis en løgner. Eller så er han kanskje en nybegynner som enda ikke har nådd så langt i utviklingen. Men ta det rolig, - en Fanny kommer!
    Alle klubber med respekt for seg selv har en Fanny, gjerne i form av et bilde, en dokke eller lignende som forestiller en kvinne bakfra. Ofte er det bare rumpa som synes. Tradisjonen sier at de som taper 0-13 må gå fram i alles påsyn og under klokkeringing kysse denne bakdelen!
     Til årets utesesong får også vi i HPK vår Fanny. Den er utskåret i finer av vår venn Morten Groth i Drøbak PK, og vår egen Marit Joakimsen skal dekorere den. Kanskje blir nettopp du den første som må gå fram og kysse vår Fanny?
      Jeg har skrevet til Svenska Bouleforbundet og bedt om informasjon om Fanny. Jeg har fått tilbake et langt epos, men kan ikke gjengi alt her. Det opplyses at det er delte meninger og mange versjoner om hvordan dette med Fanny oppsto
    Den mest trolige versjonen er at det i Provence bodde en engelsk pike med navnet Fanny. Mennene i den byen hun bodde hadde alle et godt øye til henne, og hun var nok litt lett på traden. Hun likte å se på petanquekamper og synes så synd på dem som tapte 0-13 at hun tilbød dem trøst i sin åpne favn. Om de fikk kysse henne på den edle bakdelen forteller denne versjonen ikke noe om.
   Samma det! Tradisjonen er i hvert fall artig, og nå tar vi den altså opp i HPK. Ellers kan jeg jo fortelle at Fanny er et engelsk slanguttrykk for rumpe og at mange betrakter Fanny som petanquespillernes gudinne!

Med kule hilsener
Jan Åge

06.03.06
HVER KULE HAR SIN SJARM!

Jeg synes det er veldig gledelig at så mange deltar i innendørsspillet i Peter Pan-hallen denne vinteren. Flere nye medlemmer har vi jo også fått, blant annet trivelige Syver Næss som reiser helt fra Høyjord for å kaste kuler i Holmestrand. Men personlig savner jeg noen av ”de gamle traverne” som pleier å være med ute. Kanskje får vi se noen av dem snart?
  Foreløpig har hele 31 personer deltatt i tirsdagsturneringene. Det er et imponerende høyt tall, som beviser at petanque-sporten virkelig har festet grepet her i ”byen under fjellet” Med hele 70 medlemmer er vi da også Norges største og en av få klubber med egen hall. 
  I løpet av mars skal vi forhandle med eierne av hallen om ny kontrakt, og jeg er veldig spent på hva resultatet blir. Inntil vi vet resultatet, får vi kose oss oppå de 16 tonnene med sand og grus som ivrige medlemmer spredde utover betongen like før jul.
   Og jeg holder fast ved mitt petanque-motto: Hver kule har sin sjarm! For meg betyr det at nye muligheter kommer selv om jeg legger ei dårlig kule. Neste gang skrur jeg den kanskje helt inntil grisen! Tar en fransk en.

   Jan Åge